Compendia.no | Artikkel P & L: Ikke fritt fram å rette feil lønn (publisert 5/2016) (Hege)
Compendia.no > Artikler > Artikkel P & L: Ikke fritt fram å rette feil lønn (publisert 5/2016) (Hege)
Skriv ut

Artikkel P & L: Ikke fritt fram å rette feil lønn (publisert 5/2016) (Hege)

Sist endret: 22.02.2017


 

Sammen skaper vi gode vaner

Compendia er et rådgivningsselskap med eksperter og gode systemer innen Personal  & Ledelse og HMS & Kvalitet

Ikke fritt fram å rette feil lønn

Hege Wold, jurist i Compendia,
Publisert i bladet Personal og Ledelse, 2016
 
Får arbeidstaker for mye lønn ved en feil, må arbeidsgiver ha skriftlig avtale for å kunne trekke beløpet fra på neste lønning.
 
 
Men først må hun vurdere om medarbeideren i det hele tatt plikter å betale tilbake. Det finnes nemlig ingen generell regel som sier at den som ved en feil har betalt ut et beløp har krav på å få pengene tilbake.
 
Skriftlig avtale
Fordi lønn skal dekke en rekke nødvendige utgifter, og fordi arbeidstaker på mange måter er den svake part, stiller arbeidsmiljøloven i § 14-15 krav om skriftlig avtale med arbeidstaker i forkant, for at beløpet skal kunne trekkes i en senere lønnsutbetaling. Bestemmelsen skal blant annet sikre at arbeidstaker vet at det blir gjennomført et trekk, slik at han ikke står der uten penger når regningene skal betales.
Arbeidsgiver må vurdere om avtalen hun mener å ha oppfyller vilkårene i loven. En generell klausul i arbeidsavtalen, standardformulering på lønnsslippen eller en bestemmelse i personalhåndboken om at arbeidsgiver har rett til å trekke i lønn, er normalt ikke godt nok. Et konkret forbehold ved den enkelte lønnsutbetalingen om at beløpet er foreløpig, og at det vil bli foretatt et etteroppgjør, kan være tilstrekkelig.
 
Må ha dom for kravet
Oppnår ikke arbeidsgiver avtale om å trekke beløpet, må hun gå til namsmyndighetene for å få utlegg for kravet. Men først må hun ha et tvangsgrunnlag, for eksempel en dom i forliksrådet. Retten vurderer da om det er rimelig at arbeidsgiver i det aktuelle tilfellet får beløpet tilbake, etter regler utviklet i rettspraksis, kalt Condictio indebiti.
 
Er det rimelig å betale tilbake?
Tilbakebetalingsplikten skal vurderes konkret, ut fra om det vil være rimelig å kreve beløpet tilbake.
Visste arbeidstaker at lønnsutbetalingen var feil, eller han ble gjort oppmerksom på det i forkant eller kort tid etter, har han normalt plikt til å betale beløpet tilbake. Arbeidstaker kan dessuten bli erstatningsansvarlig for arbeidsgivers tap, hvis han har vært grovt uaktsom eller har forårsaket feilen med vilje.
Har det gått lang tid siden feilutbetalingen, kan det likevel stille seg annerledes, og har det gått mer enn tre år, vil kravet normalt være foreldet.
Mye handler om hvorvidt arbeidstaker var i god tro eller ikke om at beløpet var rett. Er det et stort beløp, er det mindre sannsynlig at medarbeideren ikke kjente til feilen.
Samtidig er det arbeidsgiver som er den profesjonelle parten i forholdet, og arbeidstaker bør som hovedregel kunne gå ut fra at arbeidsgiver beregner og betaler ut korrekt lønn. Arbeidstaker har en viss plikt til å sjekke utbetalingen, men det er ikke alltid lønnsslippen er enkel å forstå, og informasjonen som gis er tross alt begrenset.
I utgangspunktet bør altså arbeidsgiver ta ansvaret for egne feil. Pengene er kanskje allerede brukt opp, og arbeidstaker kan få det trangt økonomisk ved en tilbakebetaling.
 
 

Fremgangsmåten ved feilutbetalinger
 
Har arbeidsgiver betalt ut for mye lønn, må hun ta stilling til to spørsmål.
  • Har arbeidsgiver krav på tilbakebetaling? Svaret avhenger av om det er rimelig i det konkrete tilfellet at pengene skal betales tilbake.
  • På hvilken måte skal beløpet i tilfelle betales? Vil ikke arbeidstaker betale tilbake frivillig, eventuelt gjennom en avtale om trekk i lønn, må arbeidsgiver gå til rettslig inndrivelse av kravet.