Det som kjennetegner sutrekoppen er nettopp at han ikke er løsningsorientert. Slik syting er smittsomt, og kan lett bli en dårlig vane.
Hva er det som skjer med arbeidsplassen når misnøye og klaging får overtaket?
I en dansk undersøkelse var det bare en av ti som sa at klagingen ikke påvirket ham negativt. De sure oppstøtene skapte dårlig stemning, og førte til at kolleger mistet energi og arbeidslyst.
Å høre på slik sutring i 30 minutter kan være nok til at nevronene i den delen av hjernen vi bruker til problemløsning blir skadet, ifølge en undersøkelse fra Stanford universitet.
Mange ulike situasjoner kan føre til dårlig stemning på arbeidsplassen, som måten arbeidsoppgaver fordeles på, problemer arbeidstakere tar med seg hjemmefra, og feil eller mangelfull ledelse. Dårlige arbeidslokaler kan skape misnøye. Etter at det bygningsmessige er fikset, må kanskje arbeidsmiljøet repareres også. Byr situasjonen i markedet på utfordringer som nedbemanning og tap av goder, utfordres arbeidsmiljøet på nytt, nettopp når behovet for problemløsning og innsatsvilje er størst. Hva kan arbeidsgiver gjøre? Han bør være i forkant og etablere tiltak tidlig, for å hindre at misnøyen brer seg.
Som arbeidsgiver har du ansvar for å kartlegge risiko. Ikke glem risikoen for at det utvikler seg et dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Før et tiltak gjennomføres er det lurt å tenke gjennom om, og på hvilken måte det i tilfelle påvirker arbeidsmiljøet og samhandlingen negativt.
Hvor stor er risikoen for at det skjer, og hva kan gjøres for å unngå det
Brukt riktig, kan medarbeidersamtalene og medarbeiderundersøkelser være gode verktøy for å kartlegge. Sørg for å stille de rette spørsmålene. Også verneombudet har en viktig rolle i kartleggingen.
Sørg for gode kanaler for å si fra om det som ikke er bra, for eksempel gjennom et forbedringssystem. Oppfordre til å være løsningsorientert, og sørg for at tilbakemeldingene blir tatt på alvor. Et slikt systematisk forbedringsarbeid hjelper virksomheter til å finne nye muligheter på flere områder. Ikke alle ønsker kan imøtekommes, men de kan lyttes til og vurderes. Da blir det også lettere å sette strek for diskusjonen etterpå, om det ikke resulterer i noe denne gang.
Samtidig som klagene kanaliseres rett vei, må misnøye på avveie begrenses. Et mulig langsiktig tiltak er å arbeide med kulturen på arbeidsplassen. Ledelsen må være tydelig på forventninger når det gjelder oppførsel, og samtidig fremstå som gode eksempler ved egen gjennomføringsevne. Risikoen for at sutringen sprer seg reduseres betraktelig hvis kollegene er opptatt av å beholde et godt arbeidsmiljø og er klar over hva som skal til for å lykkes. Skap et miljø der det er kultur for å konfrontere «sutrekoppen» der og da, eller melde fra til verneombud eller ledelsen hvis sutringen begynner å ta overhånd. Gjør de ansatte bevisste på at hver og en av dem utgjør en forskjell.
Er det etablert et velfungerende forbedringsarbeid, har du allerede gitt de som vil stoppe sutringen et viktig verktøy. Det er enklere å avfeie utbroderingene når vedkommende kan oppfordres til å legge det inn som et forbedringsforslag.
Sonja er rådgiver med kompetanse innen både kvalitet, HMS og HR. Med lang og bred erfaring har hun en helhetlig og praktisk tilnærming i oppbygging av styringssystemer, personal- og HMS-håndbøker.
Sonja er rådgiver med kompetanse innen både kvalitet, HMS og HR. Med lang og bred erfaring har hun en helhetlig og praktisk tilnærming i oppbygging av styringssystemer, personal- og HMS-håndbøker.
