1. januar 2022 fikk straffeloven to bestemmelser om lønnstyveri. Lovendringen er ett av tiltakene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, men vil også berøre arbeidsgivere flest. Vi har gjennomgått forarbeidene for å se hva lovgiver mener med lønnstyveri.
Begrepet omfatter en rekke handlinger der arbeidsgiver urettmessig beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjørelse arbeidstaker har rett til etter avtale, lov eller forskrift. Lønnstrekk i strid med arbeidsmiljøloven § 14-15, manglende overtidstillegg og lønn under lovbestemt minstelønn er blant eksemplene som er nevnt i forarbeidene. Brudd på plikten til å tegne forsikring vil også kunne rammes.
Flere slike lønnstyveri-situasjoner er straffbare allerede i dag, etter bestemmelser i arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og yrkesskadeforsikringsloven. At straffeloven nå får egne bestemmelser om lønnstyveri, skal blant annet markere at samfunnet ser alvorlig på slike handlinger.
De nye bestemmelsene om lønnstyveri rammer altså den som misligholder plikten til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjørelse som arbeidstaker har rett til etter lov, forskrift eller avtale. Både individuell avtale og tariffavtale omfattes.
Med «annen godtgjørelse» menes for eksempel betaling i form av naturalytelser, ulike former for ulempetillegg eller utgiftsdekning.
Det er et vilkår at handlingen eller unnlatelsen er gjort med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre, og den må etter omstendighetene framstå som utilbørlig.
Det vil ikke være grunnlag for straff hvis arbeidsgiver har en berettiget grunn til ikke å betale, for eksempel fordi arbeidstaker ikke har utført det aktuelle arbeidet.
Strafferammen er bot eller fengsel i inntil 2 år.
Grovt lønnstyveri har en strafferamme på inntil 6 år. Når det skal avgjøres om tyveriet er grovt, skal det spesielt legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg, eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.
Trekk i lønn og feriepenger er forbudt, unntatt i noen helt konkrete tilfeller. Formålet med begrensningen er å sikre at arbeidstaker mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret, og at lønnen skal være forutsigbar. Arbeidsmiljøloven § 14-15 regulerer i hvilke tilfeller arbeidsgiver kan trekke en ansatt i lønn, og bestemmelsen er uttømmende.
Ifølge 2. ledd bokstav c kan det trekkes i lønn når det er fastsatt ved skriftlig avtale på forhånd.
Av forarbeidene til bestemmelsen går det klart fram at det dreier seg om skriftlig avtale med den enkelte arbeidstaker. Da bestemmelsen kom inn i loven, ble det diskutert om lønnstrekket skulle kunne reguleres gjennom arbeidsreglement. Men siden et arbeidsreglement ikke forutsetter enighet mellom partene, ble løsningen forkastet, siden det ville gitt arbeidsgiver en ensidig rett til å regulere muligheten for lønnstrekk.
Ulovlig lønnstrekk vil etter forholdene kunne rammes av de nye lønnstyveribestemmelsene, i tillegg til dagens straffebestemmelse i arbeidsmiljøloven § 19-1.
Et viktig formål med de nye bestemmelsene er å skape større balanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Som den profesjonelle og normalt mest ressurssterke parten i avtaleforholdet, er arbeidsgiver den klart sterkeste parten. Arbeidstaker har ikke de samme ressursene, og er på mange måter i et underordningsforhold, noe som kan gjøre det vanskelig å stå opp for rettighetene sine.
Det skjeve styrkeforholdet viser igjen i rettspraksis. Det er mange eksempler på at arbeidstaker som stjeler fra arbeidsgiveren sin blir dømt for tyveri eller underslag. Men da departementet gikk gjennom rettspraksis de siste 20 årene, fant de svært få saker der arbeidsgiver var domfelt for lønnstyveri. Det ønsker man nå en endring på.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
