Det er folketrygdloven § 9-7, 4. ledd som er endret. Formålet med endringen er at arbeidstaker skal kunne bruke egenmelding overfor NAV på samme måte som arbeidstakere som får omsorgspenger fra arbeidsgiver.
Tidligere måtte arbeidstaker alltid dokumentere barnets eller barnepassers sykdom med legeerklæring når NAV betalte omsorgspengene. Det førte til at foreldre gikk glipp av ytelser, enten fordi de ikke kjente til kravet om legeerklæring, eller fordi det ikke var mulig å skaffe slik erklæring. Når barnepasser er syk, eller foreldrene følger barnet til kontroll i forbindelse med sykdom, er det ofte ikke mulig å legge fram legeerklæring.
Det er under 4 uker siden Morten skiftet jobb. Datteren er syk, og han må være hjemme. Normalt betaler arbeidsgiver for de 10 første “sykt barn-dagene”, men arbeidsgiveren til Morten har ikke plikt til å betale for dette fraværet, siden vilkåret om opptjeningstid ikke er oppfylt enda. NAV derimot, har plikt til å betale for omsorgsdagene, siden Morten kommer rett fra et annet arbeidsforhold.
Tilbake på jobb leverer Morten egenmeldingsskjema til arbeidsgiver for de tre dagene han var hjemme med datteren. Han er ikke kjent med at det er NAV og ikke arbeidsgiver som skal betale, og sørget ikke for å ta datteren med til legen.
Uten legeerklæring hadde Morten tidligere gått glipp av omsorgspenger for de tre dagene han var hjemme med datteren. Nå kan han søke NAV om omsorgspenger uten å legge fram legeerklæring. En skriftlig egenmelding er tilstrekkelig for å få utbetalt det han har krav på.
Den skriftlige egenmeldingen gis til NAV sammen med søknaden om omsorgspenger. Egenmelding kan gis for de tre første “stønadsdagene” i hvert fraværstilfelle. I rundskrivet til bestemmelsen er det presisert at lørdag og søndag ikke skal regnes med, siden NAV betaler ut omsorgspenger for en fem-dagers uke. Er arbeidstaker hjemme med sykt barn fra og med fredag til og med tirsdag, utgjør det tre stønadsdager, slik at skriftlig egenmelding er tilstrekkelig for hele perioden.
Lovendringen vil trolig føre til at arbeidstakere sjeldnere går glipp av ytelser de i utgangspunktet har krav på. Samtidig blir det enklere for NAV å administrere ordningen, blant annet fordi etaten slipper å etterspørre legeerklæringer.
Lovgiver mener risikoen for misbruk ikke er større enn om arbeidsgiver skulle betalt ytelsen, selv om den personlige relasjonen og lojaliteten til arbeidsgiver mangler i den enkeltes forhold til NAV.
NAV sitter uansett på informasjon om at man har barn, og at arbeidstaker er i en slik situasjon at det er NAV som skal dekke omsorgspengene.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
