I noen tilfeller kan samboer ha rett på permisjon etter arbeidsmiljøloven, men ikke rett til omsorgspenger etter folketrygdloven. Vi har altså to ulike regelsett som gir ulike rettigheter.
Tariffavtaler kan gi arbeidstaker bedre ordninger enn minimumsrettighetene loven sikrer. Hovedtariffavtalene i staten gir den som er alene om omsorgen med to barn rett til 4 ekstra omsorgsdager med full lønn.
Retten til permisjon i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom er knyttet til den arbeidstakeren som har omsorg for barnet. Med omsorg for barnet menes den faktiske, daglige omsorgen.
Det kreves ikke at omsorgspersonen har foreldreansvar etter barneloven, eller at omsorgspersonen er barnets biologiske forelder/adoptivforelder. Etter ordlyden omfattes altså en samboer av bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 12-9, og i prinsippet har derfor samboeren rett til å være borte fra arbeidet for å ha tilsyn med sin samboers syke barn.
Er en av foreldrene alene om omsorgen for barnet, har vedkommende rett på dobbelt så mange permisjonsdager, normalt 20 dager (30 eller 40 dager hvis flere barn, eller barn med kronisk sykdom).
I slike tilfeller kan permisjonsretten overføres med opptil 10 dager hvert kalenderår til arbeidstakers samboer. Det følger av arbeidsmiljøloven § 12-9, 5. ledd. For å ha rett til å overføre permisjonsdager kreves ikke at partene er gift eller at samboerforholdet har vart en viss tid.
Har foreldrene til barnet inngått avtale om fordeling av omsorgsdagene seg imellom, noe loven også åpner for, kan ikke dagene overføres til samboer. Her er det altså snakk om enten overføring av opp til 10 permisjonsdager til mor eller far med samværsrett, eller overføring til den arbeidstaker bor sammen med.
Permisjonsdager kan bare overføres til en arbeidstaker som ikke allerede har slike rettigheter knyttet til andre barn vedkommende har daglig omsorg for. Det betyr at par som bor sammen aldri kan få flere enn 20 (i normalsituasjon – ellers 30 eller 40) permisjonsdager til sammen.
Retten til omsorgspenger er knyttet til den som har omsorg for barn. Men folketrygdloven legger til grunn en noe snevrere forståelse av begrepet ”omsorg for barn” enn arbeidsmiljøloven, da det her siktes til arbeidstaker som bor sammen med barnet og har foreldreansvar for barnet. Som utgangspunkt har dermed en samboer ikke rett til omsorgspenger.
Men den som er alene om omsorgen for barn, kan etter folketrygdloven § 9-6, 6. ledd overføre opptil 10 stønadsdager til ektefelle eller samboer. Bestemmelsen korresponderer dermed med arbeidsmiljølovens bestemmelser om adgangen til å overføre omsorgsdager. I motsetning til overføring av permisjonsdager i arbeidsmiljøloven stilles det her krav til at samboerforholdet må ha vart i minst 12 måneder.
Inntreffer sykdom hos samboers barn før samboerforholdet har vart i 12 måneder, kan man ha rett på permisjon etter arbeidsmiljøloven, men altså ikke rett på stønadsdager etter folketrygdlovens bestemmelser. Her blir det opp til arbeidsgivers personalpolitikk om slik permisjon skal gis med eller uten lønn. Gis det ikke permisjon med lønn, kan alternativet være at arbeidstaker bruker feriedager eller benytter en eventuell mulighet til avspasering. Det bør avklares i dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Er arbeidsgiver i tvil om hvor mange dager med omsorgspenger en arbeidstaker har rett på, enten man er forelder eller samboer til en forelder, kan man be arbeidstaker dokumentere dette.
Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
Anne Toril er jurist og har mer enn 20 års erfaring innen arbeidsrett og HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia
