Det har frem til nå vært for lite fokus på å jobbe forebyggende i forhold til arbeidsmiljø og -helse. Mange virksomheter har «glemt» formålet og mulighetene som ligger i BHT. Det har ofte vært for stort fokus på levering av individrettete tiltak som for eksempel helsekontroller av de ansatte.
Bedriftshelsetjenesten kan bistå med blant annet kartlegging av arbeidsmiljø og risikofaktorer samt informasjon og opplæring innen HMS. Ved å aktivt bruke bedriftshelsetjenesten som virkemiddel i det forebyggende HMS-arbeidet, vil man lettere kunne oppnå et godt arbeidsmiljø, redusere sykefravær og fremme arbeidsglede og -helse.
Regelverksendringene tydeliggjør derfor bedriftshelsetjenestens rolle, der fokuset skal være arbeidsmiljø og de ansattes arbeidshelse.
Plikten til å ha en BHT er nedfelt i Arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskrifter. I endringene som gjelder fra 1.1.2023 fremheves det at bedriftshelsetjenesten skal bistå med å skape et trygt arbeidsmiljø som fremmer god arbeidshelse.
I «Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning» tilføres det en endring om at listen over næringsgrupper skal oppdateres og gjennomgås hvert sjette år. I tillegg synliggjøres arbeidsmiljø- og helseperspektivet i større grad, og det tydeliggjøres hva BHT skal bistå med for å fremme bedre arbeidsmiljø og -helse.
Lovendringen innebærer også en oppdatering av «Forskriften om administrative ordninger». Fra og med 1. januar 2023 stilles det krav til obligatorisk opplæring av alle ansatte i bedriftshelsetjenesten. Formålet til BHT tydeliggjøres, og fokuset er endret til å omfatte det forebyggende arbeidshelse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet. Alle individrettede tiltak skal betegnes som tilleggstjenester.
Noen bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, og dermed større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Alle virksomheter som er listet opp med en gitt næringskode er derfor pålagt å knytte til seg en bedriftshelsetjeneste. Regelverksendringen som trer i kraft 1. januar, medfører ingen endring med tanke på hvilke virksomheter som plikter å knytte seg til BHT.
Selv om virksomheten du jobber i ikke er nødt til å knytte seg til bedriftshelsetjenesten, plikter dere likevel til å vurdere om det er behov for å gjøre dette. Vurderingen gjøres gjennom egenevaluering av risikoforholdene, og skal dokumenteres skriftlig.
Arbeidstilsynet kan også pålegge virksomheten å være tilknyttet BHT. Bedriftshelsetjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet, og du finner en oversikt over godkjente firma på Arbeidstilsynets hjemmesider. Fremover vil Arbeidstilsynet oftere kontrollere at virksomheter som har plikt til å knytte seg til BHT, faktisk har gjort det. Under kontrollen vil det også undersøkes om virksomheten bruker bedriftshelsetjenesten på rett måte, og at det er fokus på det forebyggende i forhold til arbeidsmiljø og arbeidshelse.
Virksomheten kan endre næringskode i Brønnøysundregisteret hvis dette er registrert feil. Hvis næringskoden ikke er listet opp, er ikke virksomheten pålagt å ha bedriftshelsetjeneste i henhold til regelverket. Dere må likevel gjennomføre en risikokartlegging for å vurdere om det er behov for bistand fra BHT i det forebyggende sikkerhetsarbeidet.
Det vil være mulig å søke om fritak fra å ha BHT, men en eventuelt dispensasjonssøknad krever god dokumentasjon på at HMS-arbeidet er godt ivaretatt. Arbeidstilsynet jobber med å utarbeide en veileder for fremgangsmåte i forhold til dette. Det er ventet at veilederen blir publisert hos Arbeidstilsynet en gang på nyåret.
Compendia anbefaler å abonnere på nyhetsbrev fra Arbeidstilsynet/Bedriftshelsetjenesten, slik at dere får oppdatering når veilederen legges ut.
Stella er rådgiver innen HMS og kvalitet. Hun har lang og bred erfaring innen brannsikkerhet, HMS/internkontroll og prosjektledelse/-rådgivning.
Stella er rådgiver innen HMS og kvalitet. Hun har lang og bred erfaring innen brannsikkerhet, HMS/internkontroll og prosjektledelse/-rådgivning.
