Å ha en øvre grense for hvor lenge et midlertidig arbeidsforhold kan vare, blir ansett som viktig for å bygge opp under hovedregelen om at arbeidstaker skal ansettes fast. Sammenhengende midlertidig ansettelse gir derfor rettigheter som fast ansatt etter en viss tid.
Arbeidstakere som utfører arbeid av midlertidig karakter, typisk prosjektmedarbeidere, har fram til lovendringen ikke oppnådd rett til fast ansettelse før etter 4 sammenhengende år. Vikarer har derimot vært omfattet av treårsregelen. Etter lovendringen har arbeidsmiljøloven nå en ren treårsregel.
Ett formål med endringen var å forenkle. Når innslagspunktet for rett til fast ansettelse er det samme uavhengig av hva slags midlertidig ansettelse det er snakk om, blir det enklere for arbeidsgiver å administrere ordningen, og lettere for en arbeidstaker å forstå rettighetene sine.
Uttalelser som ble gitt i høringsrunden vitner om skepsis blant en del arbeidsgivere, særlig innenfor sektorer med mange ansatte på ulike prosjekter. Lovgiver har likevel ikke funnet tilstrekkelige argumenter for å opprettholde den store forskjellen i rettigheter mellom de to gruppene midlertidig ansatte.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
