Dette er lovens regel:
“En arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.”
Selv om du ønsker å få til rettferdige ordninger, er ikke interne regler for å få en mest mulig rettferdig og lik fordeling av muligheten for redusert stilling måten å gå frem på. Grunnen til det er lovens regel om at situasjonen skal vurderes konkret hver gang en ny søknad kommer.
Småbarnsfasen arter seg forskjellig fra familie til familie. Det er ikke automatisk slik at de med de yngste barna har det vanskeligere enn foreldre med eldre barn, eller at arbeidstakere med flere barn har det travlere enn de med ett. Det er helheten som skal vurderes.
Sørg for at alle avtaler om redusert stilling blir gjort midlertidige, og hold god kontakt med medarbeiderne. Er ikke behovet lenger til stede, må vedkommende tilbake i full stilling. Vurder hver ny søknad konkret ut fra forholdene på arbeidsplassen når den aktuelle søknaden kommer.
Vilkåret er at ordningen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Det betyr at hvis det bare betyr litt ulempe for deg, er ikke det tilstrekkelig til å si nei. Er behovet for redusert arbeidstid spesielt stort, bør det kreves en sterkere begrunnelse fra arbeidsgivers side for å avslå enn ellers. At du må skaffe vikar er ikke en stor nok ulempe i seg selv til at du kan avslå søknaden. Gjør derfor det du kan for å få det til, skaff vikar, eller se etter andre måter å organisere arbeidet på.
Arbeidstakere har et liv utenom jobben. Muligheten for å koble av utenom arbeidstid og ivareta behov som oppstår privat kan påvirke arbeidstakers prestasjon på jobb, og bidra til at arbeidstaker holder seg frisk og yter mer. Arbeidsgivere får som regel igjen for å se hele mennesket, og gi arbeidstaker best mulig rammebetingelser etter hvilken livsfase vedkommende er i. Samtidig har arbeidsgiver behov for en viss bemanning for å få hjulene til å gå rundt, og en arbeidstaker som har en arbeidsavtale om å jobbe full tid har ingen automatisk rett til å få jobbe mindre. Det er i dette spenningsfeltet at dilemmaene også oppstår.
Du sier at dere har strukket dere langt. Kanskje har det resultert i at ansatte oppfatter ordningen med redusert arbeidstid som en åpen mulighet for alle, slik at flere har søkt. Det kan være lurt å sette ord på dette overfor de ansatte, slik at de forstår hvorfor ting fra nå av eventuelt blir håndtert litt annerledes. Ved å involvere de ansatte kan det også hende at det kommer innspill til løsninger.
Mette er jurist og har over 20 års erfaring i HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
Mette er jurist og har over 20 års erfaring i HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
