Når Linda Øye og kollegaene hjelper ofre å bli krigere, fokuseres det på person, evner og verdighet. For å få kontroll over feil og avvik, gjorde Linda noe av det hun kan best: hun ansatte noen som er bedre enn seg selv.
De unge menneskene som får plass hos Fra offer til kriger, kommer ofte med lute rygger, tung baggasje og «hodebetennelse». På en gård omgitt av sauer, lamaer, griser, ville kaniner og oksen Ferdinand, får de en ny sjanse til å mestre livet.
– Det er lett å få oppmerksomhet i 2021, men det er ikke like enkelt å bli sett. Uavhengig av hva du gjør, vil du noen ganger stå og stange i veggen. Jeg ønsker å normalisere hvor menneskelig det er å streve, sier gründer Linda Øye.
De iboende og ulmende elementene som skaper «hodebetennelse» kan være ubetalte regninger, krangel med kjæreste eller familie, praktiske ting, ensomhet, stress, traumer, angst og generelt kaos.
– Men det som har vært er ferdig – og det har vi overlevd. Hos Fra offer til kriger hjelper vi unge mennesker med å gjenvinne egen identitet, bygge mentale muskler og ta tak i skrekken for forbedring. Vi har ingen ofre her, bare krigere.
Med 9-årig grunnskole og like mange år på psykiatrisk, ble Linda fortalt at hun aldri ville fungere noe sted.
– Da jeg var innlagt var personalet så opptatt av avvik, at jeg begynte å definere meg selv som et avvik. Det er ingen som savner deg etter 9 år på psyk. Folk har gitt deg opp, du har gitt opp deg selv og det er ingen plass til deg i samfunnet.
Likevel var det uaktuelt å ta på seg offerrollen.
– Det er nok en god egenskap å være god på motgang om man skal være grunder, så jeg gav meg aldri, forteller Linda.
Den driftige dama skapte rett og slett et tilbud som manglet, og som hun selv savnet.
– Historien min gjør nok at jeg har en annen forståelse for situasjonen, og evne til å lære språket, til den enkelte. Jeg tror det har alt å si at jeg har vært gjennom mye av det samme som krigerne mine.
I begynnelsen hadde Fra offer til kriger fire ansatte og 13 plasser til unge voksne mellom 18 og 30 år. På to år er staben fordoblet, ventelisten har vokst og 13 plasser ble til 18.
– Her har vi ikke noe «oss og de» eller rang, bare ulike ansvarsområder. Vi trenger like mye hjelp av krigerne, som de trenger av oss. Jeg er så utrolig stolt over dem, sier Linda.
Mads er en av krigerne som tilbringer arbeidshverdagen på gården.
Se hvordan oppholdet har påvirket han.
I begynnelsen hadde Fra offer til kriger fire ansatte og 13 plasser til unge voksne mellom 18 og 30 år. I løpet av to år fordoblet staben seg, ventelisten vokste og 13 plasser ble til 18.
– Her har vi ikke noe «oss og de» eller rang, bare ulike ansvarsområder. Vi trenger like mye hjelp av krigerne, som de trenger av oss. Jeg er så utrolig stolt over dem, sier Linda.
Mads er en av krigerne som tilbringer arbeidshverdagen på gården.
Se hvordan oppholdet har påvirket han.
– For å få jobbe med mennesker og gjøre det jeg virkelig kan, er jeg nødt til å være god på én ting: å ansette folk som er bedre enn meg. Compendia forsto konseptet, essensen av hva vi driver med og er utrolig dyktige på ting vi ikke skjønner oss på, sier Linda.
Bedriften er godkjent som tiltaksarrangør hos NAV, noe som krever at bedriften skal ha et sertifiserbart kvalitets- og avvikssystem.
– Før Compendia visste vi ikke helt hva vi holdt på med, og hadde ikke noe system for å se hva som funket eller ikke. Nå har ting blitt mer strukturert og profesjonalisert. Det motiverer, og gir helt klart mer enn hva det koster, legger hun til.
Gründeren trekker også fram lokal forankring, pris og kjemi som utslagsgivende for valget om å gå for Compendias løsninger.
– Vi undersøkte egentlig ikke med noen andre bedrifter etter det første møtet med Tone Margunn og Compendia.
Tone Margunn Bue er seniorrådgiver innen HMS og kvalitet, og har lang erfaring med arbeid hos tiltaksarrangører. Hun kjente godt til markedet allerede før hun startet i Compendia.
– Jeg er så heldig at jeg er blitt enerådende på dette området hos oss, ler hun.
Med flere tiltaksarrangører på kundelista, hadde Tone Margunn kjennskap til kravene NAV stiller i kontraktene.
– Derfor kunne jeg møte bedriften med et ferdig forslag, noe som utvilsomt var kostnadsbesparende.
En annen ting som har spart bedriften for både tid og penger, er å jobbe mer systematisk med avvik.
– Avvik er ikke farlig, men noe som skaper rom for forbedring, sier Tone Margunn.
Linda deler denne meningen fullt ut.
– Feilene våre er den største læringsbasen, og vi skal gjøre feil hver dag.
I tillegg til å bruke avvikssystemet flittig, diskuteres feil og avvik på daglig basis.
– Vi snakker om hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, konsekvenser og hvordan vi løser det.
Før Linda etablerte konseptet, reiste hun rundt til arbeidsgivere for å undersøke hvorfor de kvier seg for å ansetter folk fra NAV.
– Jeg har blant annet fått høre at ingen vet hvordan de skal nå målgruppa vår, og det synes jeg er merkelig. Tiltaksbedrifter har ofte en produksjon som den ansatte skal passe inn i, mens hos oss er mennesket produktet. Vi gjør nok ting litt annerledes enn mange andre, og forsøker å fokusere på hva de kan.
Så fort en kriger har lyst til noe, legger Linda og de andre instruktørene til rette. Arbeidsoppgavene er varierte, og krigerne får bryne seg på alt fra snekkerarbeid til budsjettering.
– Når man jobber med tiltaksarrangører, følger man firmaer som skaper verdier på mange ulike områder. For dem handler det ikke bare om profitt, men også om å få folk på føttene. Det er grassalt gildt og inspirerende å få hjelpe bedriften til å drive forretningene godt nok til at de kan holde de ansatte i arbeid, sier Tone Margunn.
Til tross for at krigerne kan bli på gården i inntil to år, er det ingen konkurranse om å komme først ut.
– Jeg kunne fått alle her ut i arbeid i dag, men de skal ikke bare få en jobb – de skal stå i arbeid. Da må de ha de mentale musklene som kreves, forteller Linda.
Siden konseptet ble etablert i 2015, har 35 tidligere krigere kommet ut i arbeid.
– Det sier litt av vi som tiltaksarrangør blir ringt av arbeidsgivere som sier: «vi vil ikke ha navere, vi vil ha krigere». Vi har de beste ansatte på Jæren, og det mener jeg, slår hun fast.