Arbeid mellom kl. 18.00 på lørdag til kl. 22.00 på søndag regnes som søndagsarbeid. Da er det i utgangspunktet ikke tillatt å jobbe. SSBs arbeidskraftundersøkelse viser altså at hver 4. ansatt likevel jobber på søndager, og at 1 av 10 gjør det regelmessig, det vil si at de i løpet av 4 uker er på jobb minst 2 søndager.
At søndag fortsatt er den store fridagen går også fram av arbeidsmiljølovens regler om friperioder.
Jobber arbeidstaker en søndag, skal han ha fri søndagen etterpå. Alle arbeidstakere skal som hovedregel ha en friperiode på 35 timer i løpet av 7 dager, og slik arbeidsfri skal så langt det er mulig omfatte en søndag.
Loven åpner for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om å gjennomsnittsberegne den arbeidsfrie perioden over 26 uker. Da skal arbeidstaker ha fri på en søndag eller helgedag minst hver 4. uke.
Er arbeidstaker under 18 år, skal den arbeidsfrie perioden være på minst 48 timer i løpet av 7 dager, og den skal så langt det er mulig legges til en søndag eller helgedag.
Arbeidsmiljøloven åpner for søndagsarbeid når det er nødvendig av produksjonsmessige grunner, samfunnsmessige hensyn eller allmennhetens behov. Arbeidsgiver må i tillegg først drøfte med arbeidstakernes tillitsvalgte om det er nødvendig å jobbe i dette tidsrommet.
Når det oppstår uventet arbeidspress, sesongmessige svingninger eller andre spesielle og uventede forhold i en begrenset periode, kan partene inngå skriftlig avtale om søndagsarbeid, forutsatt at virksomheten er bundet av tariffavtale.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
