En medarbeider har gått til avisen og varslet om interne forhold. Nå lurer ledelsen på hvordan de kan forhindre at det skjer i fremtiden.
Vi har rutiner for intern varsling om kritikkverdige forhold. Dessverre opplevde vi likevel at en ansatt valgte å gå til lokalavisen, noe som resulterte i et lite flatterende oppslag. Slik negativ omtale kan få store følger for den virksomheten vi driver, og vi ønsker derfor naturlig nok at det ikke gjentar seg. Det er viktig for oss å rydde opp internt for å unngå at dette skjer igjen. Vi har vurdert å regulere forholdet i varslingsrutinen vår, men er blitt fortalt at det er i strid med arbeidsmiljølovens regler å pålegge arbeidstaker å varsle internt først. Hva gjør vi?
De fleste er enige om at det er best å ordne opp innenfor husets fire vegger. Undersøkelser viser at ansatte også ønsker å ha det slik, og at det store flertallet varsler internt.
Kan arbeidstaker enkelt si fra internt uten fare for negative reaksjoner, og han ser at ledelsen følger opp saken innen rimelig tid, har han liten grunn til å gå til media.
For en virksomhet som er opptatt av kvalitet er det verdifullt at ansatte sier fra, kommer med forslag til forbedring, registrerer avvik, melder fra om trakassering og varsler om korrupsjon og lovbrudd.
At dere har interne varslingsrutiner bidrar i seg selv til at ansatte sier fra. Undersøkelser viser at flere varsler når virksomheten har rutiner for intern varsling. Det er noe av bakgrunnen for at lovgiver nå har pålagt alle virksomheter som har 5 eller flere ansatte å ha slike rutiner.
Det stemmer at virksomheten i varslingsrutinen ikke kan regulere arbeidstakers rett til å varsle eksternt, for eksempel ved å pålegge ansatte å varsle internt først. Lovgiver har nemlig anerkjent arbeidstakers rett til å varsle eksternt, både til offentlige tilsynsmyndigheter eller annen offentlig myndighet, men også til media eller offentligheten for øvrig. Varsler man til media eller offentligheten skal det likevel mer til for at varselet skal være forsvarlig, blant annet at varsler er i god tro om innholdet i varselet og at varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse. Dette er presisert i varslingsregler som trer i kraft fra januar 2020.
Det er likevel flere ting virksomheten kan gjøre for at meldinger skal gis internt.
Loven pålegger virksomheten å ta inn i rutinen en oppfordring om å varsle om kritikkverdige forhold. I tillegg kan dere oppfordre til å varsle internt først. Men dere kan ikke formulere dere slik at arbeidstaker må varsle internt først for at varslingen skal være forsvarlig.
Oppfordringen om å si fra internt kan også gis i andre fora, som avdelingsmøter, i diskusjoner med de ansatte og deres representanter som del av arbeidet med HMS og internkontroll, og i generelle diskusjoner om etikk.
Sørg for at rutinene for intern varsling er godt kjent blant de ansatte. Kjenner de til rutinen, øker sjansen for at de benytter denne framgangsmåten.
Diskusjoner med de ansatte om hva som er et kritikkverdig forhold, hva som er andre avvik og hva arbeidstaker har en plikt til å melde fra om som del av sin medvirkningsplikt, kan være nyttige.
For å unngå at arbeidstaker går til media først, er likevel det viktigste at arbeidsgiver tar imot og behandler varselet på en god måte, og at den som varsler er trygg på dette. Virksomheten må vise vilje til å ta tak i problemet. Det må handles forholdsvis raskt, og det må vise igjen at det skjer noe. Framfor alt må en arbeidstaker som sier fra internt slippe å oppleve at det får negative følger for ham senere. Når arbeidstakerne ser at intern varsling er effektivt, er det liten grunn til å gå til media.
Mette er jurist og har over 20 års erfaring i HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
Mette er jurist og har over 20 års erfaring i HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
