Formålet med ferieloven er å sikre arbeidstakere hvile og restitusjon.
Lovens hovedprinsipper er at ferien skal planlegges i god tid, og at dette gjøres i dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for at arbeidstaker får sin ferie hvert år. Feriedager som ikke er tatt ut overføres til neste år.
Ferien skal tas ut. I praksis betyr det at det ikke under noen omstendighet er anledning til å veksle lovbestemt ferie inn i penger. Ferie fastsatt i ferieloven skal tas ut som feriefritid.
Virksomheten bør ha oversikter som viser hvem som har restferie til gode etter at hovedferien er tatt ut. Har arbeidstakerne i virksomheten fortsatt feriedager til gode, vil det være fornuftig å planlegge uttaket nå mot slutten av året. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstakerne i virksomheten får ta ut sin ferie i løpet av ferieåret. Arbeidstaker har på sin side også et ansvar for at ferien faktisk tas ut.
Tidspunktet for uttak av restferien skal drøftes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Blir de ikke enige, er det arbeidsgiver som kan fastsette ferietidspunktet.
Ferie som i strid med ferieloven ikke er tatt ut, skal overføres til neste ferieår.
Ferieloven åpner for at partene kan inngå skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager ferie til neste år. Noen virksomheter har en veldig åpen tilnærming til å inngå slike avtaler om overføringsadgang, mens andre har en policy på at ferie skal tas ut innen ferieåret er omme, og at avtale om overføring er adgang som bare skal brukes helt unntaksvis. En klar praksis når det gjelder overføring av ferie er å anbefale, slik at begge parter vet hva man har å forholde seg til. Regler for ferieoverføring kan også følge av tariffavtale.
Har arbeidstaker flere feriedager enn det som kan avtales overført til overs vil også disse dagene bli overført til neste år. Det betyr altså at det ikke er anledning til verken å avtale at overskytende ferie kan betales ut eller at ferien på andre måter anses som bortfalt.
En vanlig situasjon på slutten av året er at arbeidstaker har mange plusstimer til avspasering i tillegg til feriedager. Så lenge all ferie som ikke er brukt opp vil bli overført til neste ferieår, bør ferien tas ut framfor at plusstimene avspaseres.
Setter for eksempel arbeidstaker opp et ønske om å avspasere samtidig som vedkommende har flere feriedager til gode enn det som lovlig kan overføres, bør arbeidsgiver i stedet be arbeidstaker å ta ut feriedagene. Hva som skjer med plusstimene, vil være regulert av de avtalene og rutinene som ligger til grunn for virksomhetens fleksible arbeidstidsordning.
Noen arbeidstakere har gjerne spart opp ferie for å ta den ut i forbindelse med julen. Hva da om det kreves at noen er på jobb? Kan arbeidsgiver bruke styringsretten til å pålegge noen å jobbe? Ferieønsker fra arbeidstaker skal som utgangspunkt imøtekommes, men arbeidsgiver kan likevel fastsette ferietidspunkter hvis partene ikke blir enige. Er det tidspunkt på året hvor mange arbeidstakere ønsker å ta ut ferie samtidig som noen må være på jobb, kan det være hensiktsmessig å etablere en rulleringsordning, slik at alle medarbeiderne får ferieønskene innfridd hver sin gang. Ta gjerne arbeidstakerne med på råd når slike rutiner etableres. Det går an å komme fram til fornuftige løsninger som er forutsigbare både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
Har det samlet seg opp ferie som ikke er planlagt tatt ut i løpet av inneværende ferieår, vil det fortsatt være anledning til å ta en ny runde og vurdere om det er muligheter for å planlegge uttak av feriedager på tampen av året.
Mette er jurist og har over 20 års erfaring i HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
Mette er jurist og har over 20 års erfaring i HR-faget.
Til daglig jobber hun som seniorrådgiver innen arbeidsrett, personal og ledelse i Compendia.
