Håndhevingsdirektivet ble i sin tid vedtatt for å styrke håndhevingen av utsendingsdirektivet, og skal motvirke misbruk og omgåelse av utsendingsreglene. Direktivet inneholder regler om samarbeid mellom myndighetene på tvers av landegrensene, og om tilgang på informasjon om regelverket.
Norge har fulgt opp med nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven, som trådte i kraft 1. juli 2017. Lovendringene gjør det mulig å gi nødvendige opplysninger videre til ansvarlige myndigheter i en annen EØS-stat, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Endringene gjør det også mulig å kreve inn bøter og andre økonomiske sanksjoner på tvers av landegrensene.
Reglene åpner for at bøter og andre økonomiske sanksjoner ilagt i et annet EØS-land for brudd på nasjonalt regelverk som gjennomfører håndhevingsdirektivet, kan fullbyrdes i Norge når de er rettskraftige. Det gjelder enten det er en domstol som har ilagt boten eller sanksjonen, eller det er gjort administrativt.
Tilsvarende kan Statens innkrevingssentral anmode ansvarlige myndigheter i andre EØS-stater om å kreve inn tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for brudd på reglene.
Departementet kan regulere nærmere i forskrift hvilke bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for utsendte arbeidstakere, og hvordan man skal sikre at bestemmelsene blir etterlevd.
Det er allerede gitt en rekke bestemmelser som skal sikre utenlandske arbeidstakere akseptable lønns- og arbeidsvilkår i Norge, og som skal motvirke arbeidslivskriminalitet. Departementet skal se på behovet for eventuelle endringer i lov og forskrift.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
Hege er jurist og seniorrådgiver i Compendia, med mer enn 20 års erfaring innen kontraktsrett og arbeidsrett.
Hun har bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, og har i tillegg jobbet som journalist i mange år.
