En tredjedel av alle kvinner opplever alvorlige helseplager i overgangsalderen som påvirker arbeidsevnen. Dessverre er det fortsatt et tabu å snakke om dette, både i samfunnet og ikke minst på arbeidsplassen.
Årlig kommer rundt 30.000 nye norske kvinner i overgangsalderen. Åpenhet og fjerning av tabu kan lede fra sykeliggjøring til synliggjøring – og redusere sykefraværet
Det er store forskjeller mellom kvinner om hvordan de opplever overgangsalderen.
Forskere sier at om lag en tredjedel har lite eller ingen symptom. En tredjedel opplever moderate symptom, mens den siste tredjedelen opplever alvorlige helseplager som påvirker deres arbeidsevne.
Symptomene er varierte og spenner fra de mer velkjente som hetetokter og humørsvingninger til konsentrasjonsproblemer, depresjon, hukommelsessvikt, søvnforstyrrelse og muskel og skjelettplager.
Forskning viser også at symptomer fra overgangsalderen kan føre til sykefravær. For noen får plagene alvorlige konsekvenser. En norsk undersøkelse avdekker at mange kvinner vurderer å slutte i jobben sin, faktisk gjør det, eller ikke søker den forfremmelsen de naturlig ville gjort.
ARTIKKELFORFATTEREN: Marte Hagerup-Røken er HR-rådgiver og AI-trener i Compendia.
Selv om det i dag er begrenset med forskning på overgangsalder og arbeidsliv i Norge, er det noen store studier på gang, blant annet ved Universitetet i Bergen.
I mellomtiden kan vi kikke på internasjonal forskning: Der ser man at kunnskap og opplæring for kvinner reduserer plagene. (Rinder et al 2017) Man ser at kvinner ønsker at lederne deres skal være informerte og empatiske om overgangsalderen.
De ønsker åpen og støttende kommunikasjon og nyttige arbeidsretningslinjer, blant annet fleksibel arbeidstid. (Hickey M, 2024)
Åpenhet om overgangsplager reduserer kvinners opplevelse av symptombyrde. (Verdonk, Bendien og Appelman i NOU 2023:5)
I kommunen Partille i Sverige satte de i gang en stor satsning på overgangsalderhelse i 2022. Som mange kommuner er en stor andel av de ansatte kvinner, og de så at det var generelt lite kunnskap både blant ledere og kvinnene selv, sammenlignet med hvor mye dette påvirket både arbeidsevnen og livskvaliteten til kvinnene.
Satsningen innebar å øke den generelle kunnskapen blant lederne og kvinnene selv, samt rådgivningstjeneste og veiledning til hvordan de som trengte det kunne få hjelp i helsetjenesten. Resultatet var økt kunnskap, åpnere samtaler og lavere sykefravær.
Til tross for økt sykefravær i alle andre grupper gikk sykefraværet ned med hele 1% i gruppen kvinner 45-67 år i denne perioden som igjen sparte samfunnet for 7 millioner svenske kroner.
Les også:
Hva kan så ledere gjøre for mer åpenhet?
Det aller første og viktigste steget er kanskje det du gjør akkurat nå: skaffer deg selv mer kunnskap om temaet. Vi kommer forhåpentligvis til å ha mer svar fra forskning etter hvert, men det som ser ut som det kan ha noe å si er altså:
Og så er det viktig å ta med at det er stor variasjon i plagene kvinner opplever og om ikke alt kan løses, kan man i det minste gjøre en forskjell.
Og hva kan arbeidstaker gjøre?
En leder kan ikke tilrettelegge for plager han eller hun ikke vet om. Den ansatte må informere om hva som er problematisk og se mulighetene. Når kvinnene vet at lederne har kunnskapen er det lettere å ta opp utfordringer.
Marte er HR og AI-rådgiver med over 17 års fartstid i HR, og har erfaring med det meste innenfor personalfeltet.
Hun har vært verneombud, studert Lean management og holder gjerne et innlegg for deg om et engasjerende HR-tema.
Marte er HR og AI-rådgiver med over 17 års fartstid i HR, og har erfaring med det meste innenfor personalfeltet.
Hun har vært verneombud, studert Lean management og holder gjerne et innlegg for deg om et engasjerende HR-tema.
