Hva skjer hvis ungene blir syke i ferien? Hvor mye ferie har jeg rett på? Kan jeg spare feriedager til neste år? Vi har samlet noen av de mest stilte spørsmålene om ferie og gir deg svarene.
Det kan dukke opp mange spørsmål om ferie på en arbeidsplass. For hvordan var nå reglene igjen?
Nedenfor får du svaret på noen av de mest stilte spørsmålene om ferie.
Hvis du blir 100 % sykmeldt, kan du be om å utsette feriedagene du var syk, slik at du kan ta ferien senere. Det er ikke noe som skjer automatisk. Du må selv be om det, og det er viktig at du gjør det raskt, ellers kan du miste rettigheter. Du må be om slik utsettelse så snart du er tilbake på jobb.
Husk at for å få sykepenger de dagene du er syk, må du på vanlig måte si fra til arbeidsgiver første hele sykedag, slik du ville gjort om du egentlig skulle vært på jobb den aktuelle dagen. Ikke bruk egenmelding, siden forholdet må dokumenteres med sykmelding for at du skal kunne få feriedagene utsatt. Delvis sykmelding gir ikke rett til utsettelse.
Blir du syk allerede før ferien, har du mulighet til å utsette hele ferien din. Det må du i tilfelle gi beskjed om senest den siste arbeidsdagen du skulle hatt før ferien.
Når sykdom gjør at ferie blir utsatt, må det planlegges ny tid for ferie senere samme ferieår. Hvis dette ikke er mulig på grunn av sykdom, kan feriedagene overføres til neste år.
Ferieloven gir deg rett til å kreve tre uker sammenhengende ferie en gang mellom 1. juni og 30. september, men nøyaktig når i perioden det blir, må du og lederen din forsøke å bli enige om.
Du kan altså ikke kreve at ferien skal være i juli.
Blir dere ikke enige, er det lederen din som bestemmer når i løpet av sommermånedene du får de tre ukene med sommerferie.
Normalt kan du ikke det, men det er et viktig unntak. Du har nemlig bare plikt til å ta ut så mye ferie at du ikke taper på det økonomisk.
Siden du ikke får lønn de ukene du har ferie, samtidig som feriepengene du får utbetalt er basert på fjorårets inntekt, er det flere situasjoner som kan føre til at du taper på å ta ferie.
Det klassiske eksempelet er en nyansatt som kommer rett fra studier, uten inntekt året før, og som derfor er helt uten rett til feriepenger. En eventuell ferie på den nye arbeidsplassen vil bety uker uten lønn og uten feriepenger. Da kan arbeidstakeren velge bort hele eller deler av ferien, med mindre bedriften stenger helt i ferieperioden.
Hvis bedriften har fellesferie, må du ta ferie i den perioden bedriften stenger, selv om det betyr at du går i minus.
Ja, men bare hvis det er nødvendig for å unngå vesentlige driftsproblemer som det ikke var mulig å forutse, samtidig som det ikke er noen andre som kan gjøre jobben.
Alle disse vilkårene må være oppfylt for at arbeidsgiver skal kunne endre ferien din. I tillegg skal arbeidsgiver drøfte situasjonen med deg på forhånd.
Var det mulig å forutse problemene, kan altså ikke arbeidsgiver endre ferien din, selv om problemene det er snakk om er betydelige.
Vilkårene for å endre ferien din er heller ikke oppfylt hvis arbeidsgiver kan løse situasjonen på annen måte, eller det er andre kvalifiserte personer som kan gjøre jobben.
Du kan kreve at arbeidsgiveren din erstatter dokumenterte merutgifter som følger av at ferien din blir endret.
Arbeidsgiver kan oppfordre til å ta ut noe ferie i påsken, men ifølge ferieloven skal ferien kunne tas ut i hele uker, og de aller fleste tariffavtaler har tilsvarende regler.
Slike begrensninger i lov og avtale betyr at sjefen din ikke kan pålegge deg å ta ut en enkelt feriedag, hvis du ikke selv ønsker å bruke ferien din på den måten.
Nei, du har ikke rett til å bytte feriedager om til sykt-barn-dager hvis ferien forsvant i sykdom.
Ferieloven gir kun rett til å få erstattet feriedager ved egen sykdom. Denne retten gjelder ikke når det er barn eller andre familiemedlemmer som blir syke i ferien.
Alle arbeidstakere har rett på 25 virkedager ferie hvert år. I ferieloven blir lørdag regnet som virkedag. Derfor blir den lovbestemte ferien på 25 virkedager til fire uker og en dag i denne sammenheng.
I tillegg har mange arbeidstakere en avtalefestet femte ferieuke. Denne femte ferieuken er altså bestemt i en tariffavtale eller annet avtaleverk og er ikke en del av ferieloven.
Blir du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på en uke ekstra ferie. Denne kalles ofte for «senioruken».
I utgangspunktet kan den ansatte selv bestemme når denne ekstraferien skal tas, hvis ikke annet er avtalt mellom ansatt og arbeidsgiver. Ferieloven sier at arbeidsgiver skal ha minst to ukers varsel.
Ja, alle arbeidstakere skal ha full ferie, uavhengig av stillingsprosent.
Men vær klar over at også de arbeidsfrie dagene teller med når ferien beregnes.
En person som for eksempel jobber 60 % stilling med tre dager i uken vil altså bruke feriedager også de dagene han ikke skulle vært på jobb. Dette er som regel uproblematisk når ferien tas ut i hele uker, men med uttak av enkeltdager ferie er det ikke alltid like lett å beregne.
Hvis en deltidsansatt for eksempel har en uke igjen av ferien og ønsker å ta disse dagene ut som enkeltdager så er utgangspunktet at arbeidstaker bare kan kreve fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.
Utgangspunktet er at ferien skal tas ut i løpet av ferieåret. Det er imidlertid anledning til å gjøre avtale med arbeidsgiver at to uker ferie overføres til neste år.
Videre er reglene i ferieloven slik at selv om du ikke har gjort avtale om overføring, men likevel har feriedager til gode ved årsslutt, blir alle dager som ikke er tatt ut automatisk overført til neste år.
Det er med andre ord ikke anledning til verken å betale ut eller stryke feriedager som ikke er tatt ut, og det er derfor veldig viktig at arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeider om å legge plan for ferieavvikling gjennom året.
