,

Hvordan gjøre small talk om til meningsfulle relasjoner? Få tidenes beste tips!


Du kjenner det kanskje igjen: Du står med et glass i hånden på et nettverksarrangement, snakker om vær og vind, og spør andre hva de «egentlig jobber med». Etter fem minutter aner du ikke hva samtalen skal handle om videre, eller hva den du snakket med het? Kanskje du er på en ledersamling, der alle er høflige og praten går, men ingen kjenner hverandre sånn egentlig?

Ifølge Berta Lende Røed er det samme mekanismen som ligger bak begge situasjonene. Hun er seniorrådgiver innen leder- og teamutvikling i Compendia, og jobber til daglig med ledere og team som ønsker bedre samhandling, sterkere relasjoner og en kultur som faktisk fungerer i praksis, ikke bare på papiret. Kommunikasjon er kjernen i alt dette arbeidet, og Compendias ulike utviklingsprogrammer bygger på forskningsbasert innsikt i hva som skaper meningsfulle relasjoner, noe som er helt avgjørende for tillit, psykologisk trygghet og effektiv samhandling. 

Nylig holdt hun et foredrag om denne tematikken på en nettverks-sesjon under ONS+ UnCorked i Stavanger. Tema handlet om small talk og meningsfulle relasjoner, men strakk seg langt utover en vanlig minglekveld under ONS. Det handler om noe Berta ser igjen og igjen i arbeidet sitt: at gode relasjoner, både i team, ledergrupper og i nettverk, sjelden oppstår av seg selv. De bygges, med mot, nysgjerrighet, og de riktige spørsmålene.

ONS+ UnCorked: 24.august holdt Compendia, ledet av seniorrådgiver i lederutvikling, Berta Lende Røed en nettverks-session med tema “Ready to turn small talk into meaningful connections?”. Fullt hus indikerte at dette var et hot tema som mange var interesserte i. 

Samtalen er limet mellom oss

–  En god samtale handler om å stille spørsmål, lytte, og så utforske det vi  hører. Denne dansen kaller vi dialog, og er selve limet mellom oss mennesker. Og helt avgjørende for meningsfulle relasjoner – hjemme, på jobb, og i verden for øvrig, sier Berta. 

Hun trekker fram et historisk eksempel for å illustrere poenget: forhandlingene mellom USA og Iran om atomavtalen i 2015. Etter over halvannet år med forhandlinger, preget av mistillit og flere ganger på randen av kollaps, inviterte den iranske delegasjonen amerikanerne til middag, på ett vilkår: samtalene rundt bordet skulle ikke handle om forhandlingene. Ti dager senere signerte begge parter avtalen, og eksperter på begge sider mente at middagen var den viktigste enkeltfaktoren for at avtalen i det hele tatt kom i havn. 

– Avtaler signeres aldri av land. De signeres heller aldri av virksomheter. De signeres av mennesker. Det er mennesker som forhandler og samhandler. Og når mennesker skal forholde seg til andre mennesker, er vår relasjon og tillit helt avgjørende for utfallet, understreker Berta. 

Ensomhet, teknologi og ønske om tilhørighet  

Ifølge Berta så er våre relasjoner det viktigste vi mennesker har, det er de som gir livene våre mening. Likevel blir vi stadig påminnet om at vi trenger å trene på å utvikle og styrke disse. Hvorfor? 

Mye av behovet handler om teknologi, mener hun. De samme skjermene som har gjort verden mindre og mer tilgjengelig, har også endret hvem vi er. 

– Vi ser mer inn i små skjermer, enn inn i hverandres øyne og vi stiller langt flere spørsmål til Google og ChatGPT, enn til hverandre.  

Konsekvensen, sier hun, er en form for ensomhet som ikke handler om å være fysisk alene. Ifølge Berta regnes ensomhet i dag som en av verdens store folkehelseutfordringer, og den handler ikke om isolasjon, men om mangel på tilhørighet. 

– Man kan være ensom i et parforhold, i et team, eller på et nettverksarrangement. Det handler om å ikke føle seg sett, forstått, verdsatt, eller at man hører til, sier hun. 

Det krever mot  

For Berta er nettverksbygging og gode samtaler like mye et spørsmål om mot som om teknikk. Å gå bort til noen man ikke kjenner, på foreksempel et nettverksevent og starte en samtale som betyr noe, er for mange et stort hopp ut av egen komfortsone.  

– Vi mennesker er fundamentalt like, og samtidig helt ulike. Hvordan, og hvorfor lærer vi kun ved å faktisk snakke med hverandre, og møte hverandre med nysgjerrighet. 

Fra snakk til praksis: Mange av de påmeldte kjente seg igjen i typiske nettverksituasjoner og fikk trent på faktiske relasjonsbyggende øvelser. 

Men hva er det egentlig vi er redde for, når vi beveger oss fra den trygge small talken og over i en ekte samtale? Berta trekker fram organisasjonspsykologen Charles Feltmans definisjon av tillit: å velge å gjøre noe som er viktig for deg, sårbart for andres handlinger. 

– Det er nøyaktig det som skjer når vi går fra small talk på overflaten til en god, åpen samtale. Vi deler noe personlig, og risikerer dermed at andre tar imot det på en god måte, eller ikke. Det er sårbart. Men sårbarhet er selve hovedveien inn til ekte, meningsfulle relasjoner, sier hun. 

Hva skjer egentlig i hjernen? 

Hun peker også på noe forskningen underbygger: fsamtaler, ansikt-til-ansikt trumfer alt annet når det gjelder å utvikle relasjoner. 

– Ifølge hjerneforskere lyser en del av hjernen som kalles Temporo Parietal Junction opp som et juletre når vi ser hverandre i øynene og snakker sammen. Denne delen kalles gjerne «tilhørighetssenteret», og det er derfor forskerne konkluderer med at ansikt-til-ansikt-samtaler trumfer alt annet når det gjelder å utvikle relasjoner, forklarer Berta. 

Effekten er enda sterkere når samtalen beveger seg forbi fagprat og over i noe personlig. Derfor anbefaler hjerneforskere at ledere aktivt skaper rom for samtaler mellom kollegaer som ikke bare handler om jobb, men også om hvem man er og hva man står for. Når vi snakker slik sammen, ansikt til ansikt, øker også utskillelsen av tilknytningshormonet oksytocin, noe som ytterligere bidrar til relasjonsutviklingen. 

Tidenes tips

Det som gjør Bertas foredrag annerledes, er at hun på ingen måte stopper med å gi innsikt og inspirasjon. Fra scenen tar hun folk gjennom flere engasjerende øvelser som skaper både latter, gode samtaler og nye relasjoner i salen. Og deltakerne hadde en oppgave i alle sine samtaler, nemlig å praktisere det viktigste spørsmålet av alle; nemlig det neste spørsmålet.  

Det handler om å møte hverandre med nysgjerrighet, lytte og utforske hverandres svar med nye spørsmål, sier hun. 

Ett enkelt spørsmål kan endre et team 

Som senior rådgiver innen leder- og teamutvikling i Compendia ser Berta igjen og igjen hvor mye kraft som ligger i det riktige spørsmålet, stilt på riktig sted. 

I en ledergruppe i energibransjen i Stavanger stilte hun spørsmålet: «Hvordan behandler dere ansatte her som forsøker noe nytt og feiler?» 

– I samtalen som fulgte kom det frem at alle i gruppen delte en frykt for å gi konstruktive tilbakemeldinger til andre, fordi de selv var redde for å gjøre feil. Det var svært problematisk for både gruppen og selskapet, siden intraprenørskap og innovasjon var noe organisasjonen ønsket mer av, forteller hun. 

I et annet team, som slet med samarbeid, særlig knyttet til én person i gruppen, stilte hun et annet spørsmål til alle i teamet: «Hva er det viktigste du bidrar med i dette teamet?» 

– Da vedkommende, alle de andre hadde en utfordring med, svarte, endret alt seg. De andre så henne i et helt nytt lys, fordi hun brukte anledningen til å dele ting ingen av dem visste om fra før og det ga de en ufarlig inngang til å snakke om hvordan de kunne effektiviser samhandlingen i teamet. Lederen tok kontakt med meg noen uker senere og sa at han nå hadde et helt annet team, med akkurat de samme folkene, forteller Berta 

Hun oppsummerer eksemplene noe grunnleggende ved rollen som rådgiver. 

– Mye av verdien vi som konsulenter kan gi kundene våre, er gode spørsmål som skaper rom for vanskelige, men viktige samtaler i team og ledergrupper. Det er samtaler som er helt avgjørende for at de skal utvikle tillitsfulle relasjoner, skape deling og læring i team og sikre effektiv samhandling. Det handler om å kunne ta ut potensialet til individene og kollektivet, om å spille hverandre gode. 

Kjenner du igjen dynamikken fra eget team eller ledergruppe?  
Våre rådgiverne i Compendia jobber daglig med akkurat denne typen problemstillinger innen team og lederutvikling. Nysgjerrig på hva vi gjør og hvordan vi kan bistå i din organisasjon?

De tre ordene

Hvis det er én ting vi skal ta med oss fra Bertas budskap, så er det hennes vitenskaplige dokumenterte tips på tre ord. Tre ord som skaper meningsfulle samtaler om vi tar de i bruk: 

Tell me more. Fortell meg mer.  

Så enkelt, og likevel så sjeldent brukt. De fleste samtaler stopper akkurat der de kunne blitt interessante, ved det første svaret. Vi nikker, vi går videre til neste tema, eller vi begynner å tenke på hva vi selv skal si. «Tell me more» er en invitasjon til å bli i samtalen ett hakk lenger. Berta viser til psykologen Dr. Mark Holder, som har forsket på nettopp effekten av disse tre ordene, og ifølge både forskningen og hennes egen erfaring fra team over hele verden, er det nettopp her de ekte meningsfulle relasjoner oppstår.

Vil du jobbe mer med dette i egen organisasjon? 

Enten det handler om en ledergruppe som unngår vanskelige samtaler, eller et team som ikke helt spiller hverandre gode, viser Bertas erfaring at det ofte er de riktige spørsmålene, ikke flere møter eller lengre strategidokumenter, som skaper reell endring. 

Ønsker du å jobbe mer systematisk med ledelse, team- og kulturbygging i din organisasjon? Les mer om lederutvikling i Compendia, eller ta kontakt for en uforpliktende prat. 

Om Berta Lende Røed  
Berta Lende Røed er senior rådgiver innen leder- og teamutvikling i Compendia, med spesialisering innen ledelse, team- og kulturutvikling. Hun grunnla og ledet tidligere FuelBox AS, og har holdt TEDx-talken «Ignite Curiosity. Fuel Connections.» 

Relaterte saker


Utforsk relaterte temaer, artikler og eksempler fra kunder, for nye perspektiver og verdifull innsikt.