En høyesterettsdom fra 14. oktober 2026 aktualiserer et spørsmål mange arbeidsgivere bør se nærmere på: Har virksomheten kontroll på hvem som faktisk kan unntas fra arbeidstidsbestemmelsene? Og hva er risikoen ved feilklassifisering av særlig uavhengig stilling?

14. oktober avsa Høyesterett dom i den mye omtalte prosjektledersaken. En prosjektleder krevde overtidsbetaling fra arbeidsgiver, og spørsmålet var om prosjektlederen hadde en «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd. Arbeidsgiver mente at arbeidstaker hadde dette, og dermed var unntatt fra sentrale arbeidstidsregler, samt retten til overtidsbetaling. Høyesterett var ikke enig, og ga arbeidstaker medhold i kravet på overtidsbetaling.
Arbeidsmiljøloven § 10-12 åpner for at arbeidstakere i «ledende»- eller «særlig uavhengige» stillinger kan unntas fra arbeidstidsreglene, herunder reglene og grensene for overtid. Adgangen er forholdsvis snever, og sentrale kjennetegn er at stillingen innebærer stor grad av selvstendighet, uavhengighet og fleksibilitet.
For at arbeidstaker skal anses for å ha en ledende stilling er det en forutsetning at vedkommende har klare og reelle lederfunksjoner i virksomheten.
Det legges særlig vekt på om arbeidstakeren utøver styringsrett overfor andre ansatte, har personal- og budsjettansvar, har en sentral plassering i organisasjonshierarkiet og i stor grad kan styre sin egen arbeidstid. Det er ikke nok at vedkommende har «leder» i tittelen sin.
Arbeidstaker i særlig uavhengig stilling
Spørsmålet i Høyesterettssaken var om prosjektlederen som krevde overtidsbetaling kunne anses for å inneha en «særlig uavhengig stilling».
Dette er en arbeidstaker som ikke har lederfunksjoner, men som likevel har en overordnet og ansvarsfull stilling i virksomheten. Arbeidet må kjennetegnes av en tydelig og åpenbar grad av selvstendighet. Arbeidstakeren må i stor grad selv kunne prioritere arbeidsoppgaver, organisere arbeidet, vurdere behovet for egen arbeidsinnsats og bestemme når og hvor arbeidet skal utføres.
Det avgjørende er alltid den faktiske stillingen og funksjonen. Tittel, organisasjonskart og formuleringer i arbeidsavtalen er relevante momenter, men avgjør ikke alene spørsmålet. Domstolene foretar en konkret helhetsvurdering der de ser på realiteten av situasjonen og sier at vurderingen må bygge på alle relevante omstendigheter og rammevilkår.
Fem spørsmål arbeidsgivere bør stille seg nå
1
Hvem hos oss er faktisk klassifisert som ledende eller særlig uavhengige?
Mange virksomheter har ansatte som ble klassifisert for flere år siden, uten at vurderingen er blitt oppdatert. Et godt utgangspunkt er å kartlegge:
- Hvilke stillinger er unntatt arbeidstidsreglene?
- Hvor mange ansatte gjelder det?
- Hva er begrunnelsen og vurderingen for klassifiseringen?
Det er først når virksomheten har oversikt og kontroll at dere kan vurdere om klassifiseringene er riktig.
2
Hva veier mest i vurderingen? Stillingens innhold eller tittelen?
Det er lett å tenke at prosjektledere, rådgivere, spesialister eller mellomledere automatisk oppfattes av unntaket om særlig uavhengig stilling. Slik er det ikke.
Domstolene har gjentatte ganger understreket at det er den faktiske rollen som er avgjørende, og det gjør de også i Høyesterettsdommen. Dersom begrunnelsen for klassifiseringen hovedsakelig ligger i stillingstittel eller en standardtekst i arbeidsavtalen, bør virksomheten foreta en ny vurdering.
Fra dommen leser vi at realiteten var at arbeidstaker ikke kunne si nei til de oppgavene har fikk tildelt. Han hadde ikke reell frihet til å bestemme omfanget av og tidspunktene for arbeidet sitt. Realiteten var at han ikke hadde en særlig uavhengig stilling.
3
Har de ansatte reell kontroll over egen arbeidstid?
Dette er et av de viktigste spørsmålene i vurderingen. Har arbeidstaker mulighet til å
- Bestemme arbeidsmengden sin?
- Delegere oppgaver?
- Påvirke hvilke oppgaver som skal utføres til hvilken tid?
- Styre når arbeidet skal utføres?
Fra dommen kan vi lese at når arbeidstaker må be om å få avspasere, så tyder det på at han ikke sto fritt til å bestemme omfang og tidspunkt for arbeidet sitt.
4
Hva vil det koste oss ved feil klassifisering?
For mange bedrifter vil den største risikoen ligge i dette spørsmålet.
Dersom en ansatt er feilaktig klassifisert som «særlig uavhengig» eller «ledende», kan konsekvensene bli betydelige.
- Krav om overtidsbetaling fremover
- Etterbetalingskrav for tidligere overtid de siste 3 årene
- Renter
- Tidsbruk og prosesskostnader
- Pålegg eller overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet
For grove tilfeller kan det også bli strafferettslige sanksjoner i form av forelegg eller bot for selskapet, og eventuelt forelegg, bot eller fengsel for daglig leder eller styreleder.
5
Kan vi dokumentere vurderingene våre?
Det skal alltid foretas en konkret vurdering av om den aktuelle stillingen kan anses som «ledende» eller «særlig uavhengig». Hvis bedriften blir utfordret av en ansatt, tillitsvalgt eller Arbeidstilsynet, vil et sentrale spørsmål være om vurderingen faktisk er gjennomført.
Da bør arbeidsgiver kunne dokumentere hvorfor stillingen er klassifisert som særlig uavhengig, hvilke momenter som er vurdert, hvilke arbeidsoppgaver og eventuelle fullmakter stillingen innebærer og hvordan klassifiseringen følges opp over tid.
Det er ikke nødvendig med omfattende juridiske utredninger, men vurderingene må være gjennomtenkte og dokumenterte. Dersom du er i tvil, anbefaler vi virksomheten til å få en juridisk vurdering før man klassifiserer den enkelte stilling som særlig uavhengig.
Dette bør du gjøre nå
For mange virksomheter vil denne dommen være en anledning til å foreta en ny gjennomgang av egne arbeidsavtaler og arbeidstidsordninger. I mange tilfeller kan behovet for fleksibilitet løses innenfor arbeidsmiljølovens ordinære system gjennom for eksempel fleksibel arbeidstid, gjennomsnittsberegning og avtaler med tillitsvalgte. Det er også mulig å inkludere overtid i arbeidsavtalen for arbeidstakere som ikke har ledende eller særlig uavhengig stilling, forutsatt at det fremgår hva som er den faste lønnen, hva som er tillegget for overtid og hvor mange overtidstimer dette tillegget skal dekke.
Regelverket må alltid vurderes ut fra de konkrete omstendighetene. Har du spørsmål eller ønsker å diskutere hvordan dette slår ut i praksis, kan Compendias jurister bistå med rådgivning og konkrete vurderinger.
